Øv nå
Hopp rett inn — vi velger det beste verbet basert på fremgangen din
Linguarudos tips
Italiensk konjunktiv brukes mye oftere enn på norsk — etter "che" + mening, følelse eller tvil.
Om Italiensk-bøyning
Italiensk verbbøyning
Italienske verb er organisert i tre bøyningsgrupper: første (-are), andre (-ere) og tredje (-ire). Den første bøyningen er den mest regelrette og produktive, mens den andre og tredje inneholder mange av italiensks vanligste uregelrette verb, inkludert "essere" (å være), "avere" (å ha) og "fare" (å gjøre/lage).
-isc-verbene: Mange verb i tredje bøyning setter inn "-isc-" mellom stammen og endelsen i presens ("finire" → "finisco"). Disse er ikke egentlig uregelrette — de følger et konsekvent undermønster — men de overrasker ofte nybegynnere.
Sammensatte tider: Passato prossimo er arbeidshesten blant fortidstider i muntlig italiensk, dannet med "avere" eller "essere" + perfektum partisipp. Med "essere" kongruerer partisippet i kjønn og tall: "lei è andata" (hun dro) vs. "lui è andato" (han dro).